Kongsvinger tilbake i Tippeligaen er en sensasjon, sett i forhold til spillerstall og ressurser totalt i klubben. Med den minste stallen og det desidert laveste budsjettet (23 millioner), er det få som tror at det blir tippeligafotball på Gjemselund i 2011. Jeg tror heller ikke at Thomas Myhre og Mame Niang klarer å løfte Kongsvinger til en slik bragd. Men to og to har aldri vært fire i fotball. Blod, svette og hell kan rekke langt.

Det andre laget som «rykker tilbake til start» tror jeg blir Hønefoss. Til tross for at Ole Bjørn Sundgot, sønn av den gamle seriemesteren i Viking 1975, Otto Sundgot, har fått et helt nytt stopperpar i sterke Erik Hagen og Kristjan Örn Sigurdsson, tror jeg det blir for tynt til å overleve. Unge Sundgot har allerede gjort en trenerbragd ved å føre laget opp i eliten. Beholder de sin plass er det bare å bøye seg i støvet.

Jeg må innrømme at jeg har for vane å undervurdere Strømsgodset og Sandefjord. Likevel prøver jeg meg i år igjen: Jeg tror begge lagene vil slite for å overleve. Patrick Walker har fått heltestatus i Sandefjord etter to sesonger med resultater ingen forventet. Nå skal de prøve å følge opp fjorårets 8. plass i den tøffe «andresesongen». Tapet av målfarlige Erik Mjelde vil nok bli tungt. Det er vanskelig å se hvem som skal fylle på med 11 scoringer fra midtbanen i årets stall. Sandefjords forse er et tett forsvar. Alexander Gabrielsen har en nøkkelrolle i kampen for å overleve.

Spennende blir det også å se om Ronny Deila tør kjøre Krister Aunan inn på serielaget sitt. Madla-gutten har snust på høyrebacken i oppkjøringen. Trolig er det blåøyd å tro at Haugesund kan overraske i årets Tippeliga. Jeg tror det likevel. Blåøyd er jeg jo. Trygve Nygaard trodde nok ikke han skulle spille sin 220. kamp i eliteserien for FKH da han startet høstsesongen i fjor. Tro kan flytte fjell!